Om øyet
Når man følger lysets vei inn i øyet, treffes hornhinnen først. Hornhinnen
er den klare, fremre delen av øyet, og tårevæsken holder den fuktig.
Lyset passerer det fremre øyekammer som er fylt med kammervæske.
Kammervæsken dannes i strålelegemet (se fig.) og forsyner linsen med næring.
Lysstrålene brytes i hornhinnen og linsen og passerer så glasslegemet, en
klar, geleaktig masse som fyller øyet.
Til slutt treffer lyset netthinnen. I netthinnen finnes nerveceller (staver
og tapper) som omdanner lyset til elektriske impulser. Impulsene ledes i
nervetråder som samles i synsnerven. Fremre del av synsnerven kalles
synsnervehodet (papillen).
Kammervinkelen
Kammervæsken som dannes i strålelegemet, renner forbi linsen gjennom
pupillen og inn i fremre kammer mellom hornhinnen og regnbuehinnen (iris).
Vinkelen som dannes mellom hornhinnen og regnbuehinnen kalles
kammervinkelen. På grunn av motstand mot væskestrømmen dannes et trykk inne
i øyet (det intraokulære trykk).
Man "ser" med hjernen
Når lysstrålene treffer netthinnens lysømfintlige celler (staver og tapper),
reagerer de ved at lysenergien omdannes til elektriske nerveimpulser. Disse
ledes via nervetråder inn i synsnerven og videre inn i hjernen til et
synssenter lengst bak i hodet. Man opplever imidlertid ikke noe bilde før
det har skjedd en tolkning i hjernen.
Synsfeltet
Når man ser rett frem, ser man en hel del til siden for det punkt man fester
blikket på. Dette rommet man da ser, kalles synsfeltet.